Hva jeg kan om LAN og WAN

Når jeg skal få ny lærdom til å sette seg fast i hjernebarken, hjelper det godt å formulere den med egne ord. Kan jeg få til noen bokstavrim eller enderim, blir det enda enklere. Derfor denne overskriften!

Jeg vil gi en kort historisk oversikt over utviklingen på en skole her i Asker. (Jeg kunne dratt historien fra den gangen jeg drev med tekstproduksjon på store, bøyelige disketter, men i frykt for å gi et antikvarisk inntrykk står jeg over den fristelsen). Vi går i stedet bare ti år tilbake i tiden.

Jeg var nyansatt lærer på skolen og hadde brukt datamaskin til tekstproduksjon i mange år. Til min forskrekkelse besto maskinparken på lærerrommet av tre - 3 – maskiner. Men hvilken lykke – det var alltid en maskin ledig når jeg trengte en!

Åtte år senere falt det i min lodd som IKT-student å bruke praksistiden min på å få alle lærere, ledere og assistenter til å ta vår LMS, It´s learning, i aktiv bruk. I dag sitter hver eneste lærer med sin egen bærbare og produserer oppgaver og informasjon både for papir og for nett, og de legger ut ukeplaner og oppgaver på LMS. Ikke minst bruker de LMS til å holde god kontakt med hverandre på teamet. Veien dit har vært kronglete og lang, men interessant.

Veien har gått over mange forkortelser . I flere år forholdt vi oss daglig til vårt lokale nettverk for lærerne og vårt lokale nettverk for elevene: Local area network (LAN). De var en kilde til daglige gleder og daglige frustrasjoner på lærernivå:
-Hvor ligger skjemaet for halvårsrapporter, spesped? På F?
- De ligger på G.
- Men jeg har lett gjennom både mappa for rapporter og mappa for spes-ped.
- Prøv på mappa som rektor har kalt ”Alltid godt å vite”!
Det var ikke bedre på elevenes LAN:
-Lærer! Jeg finner ikke teksten min fra forrige gang.
- Hvor lagret du den da?
- Vet ikke jeg. Klikka på lagre, det er det jeg gjør hjemme.

Langsomt, men sikkert ble bruken av LAN en del av dagliglivet. Vi lærte oss å manøvrere med tiden, og det skjedde kun unntaksvis at konfidensielle papirer fant veien ut av elev-skriveren. (!!) Samtidig var vi mer eller mindre aktive på WWW – world wide web - og sørget for innspill til skolens hjemmeside. Ja, for den var jo skolens ansikt utad – det argumentet kjøpte vi uten å spørre for mye om hvorfor og når det var blitt viktig å markedsføre lokalskolene i landet.

Samtidig ble vi oppfordret til å holde oss orienterte på kommunens intranett, det som jeg i dag forstår må være et WAN – wide area network. Skolen oppfordret til å sette kommunens intranett som åpningssiden på hver enkelt PC, og dermed var vi vel og vakkert ”på nett” med både skole og kommune.

Nå passer det å trekke inn et for meg nytt begrep, nemlig proxyserver. Vel, jeg antar at det må være et ukjent begrep for langt flere når det ikke engang er registrert på Wikipedia. Jeg har ikke reflektert over dette ordet før i dag, men skjønner nå at Asker kommune må ha en proxyserver som gjør at de kan ha et intranett for hele kommunen.

Det samme må Nærøy kommune ha, hvis jeg har forstått dette riktig. Jeg hørte nemlig et nyhetsinnslag for bare fem minutter siden om Nærøy kommune som har blokkert tilgangen til Facebook og lignende internettsider for både skole-elever og ansatte i kommunen. Uten å gå inn i selve saken, registrerer jeg at kommunen har mulighet til å overstyre skolenes maskiner på denne måten, og jeg antar at det må bero på at de har en proxyserver som gjør dette mulig. Jeg føler nå at jeg beveger meg på løvtynn is, så jeg venter spent på medstudentenes kommentarer til min (muligens manglende?) forståelse.

En liten svipptur tilbake til Askerskolen før jeg avslutter. Jeg sluttet på denne skolen for et år siden. På den tiden hadde vi tatt it´s learning aktivt i bruk til stor tilfredshet for de fleste. Men vi opplevde samtidig av vi sto spørrende overfor et praktisk problem: Vi hadde gjennom årene lagret massevis av nyttig stoff på vårt lokale område (LAN). Nå så vi mer og mer hvor praktisk det ville være om alt vi trengte, var å finne på vår LMS. Men hvilke konsekvenser ville det få om vi gikk helt over til å lagre alt på itslearning? Jeg vet ikke hvor skolen står i dag, men det kunne være interessant å høre fra medstudenter og lærere hva slags tanker de gjør seg om dette og hvilke erfaringer de har gjort.

Et minutts lykke

Jeg er lykkelig! Ja, ikke sånn at jeg går rundt i en lykkerus. Og ikke sånn at jeg går og smiler hele tiden. Egentlig griner jeg rett som det er. Jeg griner når jeg er trist og jeg griner når jeg blir rørt. Senest i dag da jeg så en youtube-video av jenta som fikk mektige voksne til å lytte stille i fem minutter da hun innstendig oppfordret dem til å ta vare på jord og dyr og sommerfugler.
Bekymringsløs er jeg ikke! Det er nok av sykdom og fortredeligheter - også i mitt liv og blant mine venner og familie. Jeg mente bare at nå - akkurat nå - er jeg lykkelig.
For jeg har en livsfilosofi: Lykken kommer i bittesmå glimt. Ørsmå sekunder. Det var et sånt sekund jeg opplevde nå. Jeg trykket på en knapp - og vips hadde jeg opprettet min egen blogg.
Nei, en blogg gir ikke lykke. (Det får da være grenser for svulstighetene her). Men mestring gir lykke. I hvert fall for meg. Jeg gjorde noe jeg ikke har gjort før, og jeg klarte det! Ikke at det var så vanskelig. Det var såre enkelt. Men det visste ikke jeg før nå. Nå vet jeg. Og nå kan jeg. Jeg nyter øyeblikkets lykke og setter over en kopp kaffe mens jeg nynner "livet er ikke det verste man har..."