Et minutts lykke

Jeg er lykkelig! Ja, ikke sånn at jeg går rundt i en lykkerus. Og ikke sånn at jeg går og smiler hele tiden. Egentlig griner jeg rett som det er. Jeg griner når jeg er trist og jeg griner når jeg blir rørt. Senest i dag da jeg så en youtube-video av jenta som fikk mektige voksne til å lytte stille i fem minutter da hun innstendig oppfordret dem til å ta vare på jord og dyr og sommerfugler.
Bekymringsløs er jeg ikke! Det er nok av sykdom og fortredeligheter - også i mitt liv og blant mine venner og familie. Jeg mente bare at nå - akkurat nå - er jeg lykkelig.
For jeg har en livsfilosofi: Lykken kommer i bittesmå glimt. Ørsmå sekunder. Det var et sånt sekund jeg opplevde nå. Jeg trykket på en knapp - og vips hadde jeg opprettet min egen blogg.
Nei, en blogg gir ikke lykke. (Det får da være grenser for svulstighetene her). Men mestring gir lykke. I hvert fall for meg. Jeg gjorde noe jeg ikke har gjort før, og jeg klarte det! Ikke at det var så vanskelig. Det var såre enkelt. Men det visste ikke jeg før nå. Nå vet jeg. Og nå kan jeg. Jeg nyter øyeblikkets lykke og setter over en kopp kaffe mens jeg nynner "livet er ikke det verste man har..."