Pamela og jeg

Endelig var det tid for å lære noe nytt på den praktiske fronten i studiet.
Jeg har stiftet bekjentskap med Pamela, nærmere bestemt Pamela Call Recorder i Skype. Det ble et hyggelig bekjentskap. Hun gjør det nemlig mulig å ta opptak av en samtale, og dermed kunne vi tre studentene på gruppa mi lage en lydfil sammen selv om vi sitter i hver vår by.

Så fikk jeg vite om www.dropbox.com, som gjør det mulig å lagre og dele filer med andre, ikke bare tekstfiler, men også lyd og videofiler. Dermed var grunnlaget lagt for å sette i gang med arbeidskravoppgaven, nemlig å lage en podcast.

Vi holder på med gruppeoppgaven nå, men vi hadde også en øvingsoppgave vi skulle i mål med. Derfor tok vi hvert vårt opptak av idémyldringen til arbeidskravoppgaven. Opptaket mitt hentet jeg inn i lydprogrammet Audacity hvor jeg også har lagt inn en "jingle". Jingelen er laget ut fra en sang jeg har vært med på å gi ut på CD, og det var derfor enkelt å innhente tillatelse til å bruke den.

Kvaliteten på lydfila er ikke mye å skryte av, men det skal jeg heller ikke gjøre. Den var jo bare ment som en øvelse. Her er lenken til idemyldringen vår:

http://dl.dropbox.com/u/4357789/idemyldring.mp3

Fra ide til produktmål

Dannelse i vår tid

- et lite apropos

I dag ble det offentlig: To unge venner av meg har slått opp og avsluttet et langt samboerforhold, og i dag endret de sin status på Facebook fra ”i et forhold” til ”singel”. Sympati-erklæringene har strømmet på, og de to tar imot med takk og forteller at de er triste og har en tung tid.

Generasjonen før dem, som jeg selv tilhører, ser nok med hoderystende forundring på denne offentlige sorgen og trøsten, men sender likevel en digital klem og gode ord til de to triste. Besteforeldregenerasjonen til de to ville antakelig være dypt sjokkerte om de ble vitne til en slik utlevering i et ”halvoffentlig” rom.

Eksemplet kan brukes som et lite apropos til de to pensum-artiklene vi leser denne uka. Vi forandrer oss i takt med samfunnsutviklingen, vi bryter normer og vi skaper oss nye idealer. Det er ikke noe nytt i vår tid – slik har det alltid vært. Forskjellen er nok at det går så mye fortere nå, og det krever så mye mer av den som vil være oppdatert og på høyde med sin tid.

I et kompleks og sammensatt samfunn som vårt, er det ikke lenger en tilnærmelsesvis enhetlig forståelse for hva som er moralsk forsvarlig og hva som er forkastelig. Også vår moralske plattform må vi være med å skape selv. Utfordringen for alle som har ansvar for barn og unge, blir å hjelpe dem til dette, slik at de står rustet til å møte verden helt inne i sitt eget barnerom gjennom ulike medier.

Om dette kan det skrives bøker. Men jeg vil trekke fram et ord som jeg tenker må bli det store honnør-ordet: Empati. I tillegg vil jeg nevne sterk selvfølelse, selvtillit og selvkontroll. Hvis en ballast av dette er til stede, er ikke vår kompliserte verden av mennesker og medier så skremmende. Med denne ballasten kan vi se mulighetene mer enn begrensningene i teknologiens utvikling, tenker jeg. Kan dette være noe av det som betyr å være et dannet menneske i vår tid?

_______________________________

Vettenranta, S. (red.) (2007) Mediedanning og mediepedagogikk. Gyldendal Akademisk, Oslo.
Kapittel 1: Mot mediedysleksiens tidsalder? (Solikki Vettenranta)
Kapittel 2: Krever medieutviklingen en ny dannelsestenking? (Svein Østerud).