Kompetansemål fra læreplan for grunnleggende norsk

I mitt daglige arbeid beskjeftiger jeg meg for tiden utelukkende med Grunnleggende norsk. Jeg underviser barn og ungdommer over internett. Elevene har som oftest en norsk foreldre og en forelder fra det landet de er bosatt i, og derfor er det grunnleggende norsk som er mest aktuelt for dem. Jeg har derfor valgt å plukke ut et kompetanse mål fra Grunnleggende norsk etter nivå 2. (Grunnleggende norsk er delt inn i tre nivåer i stedet for trinn).
Eleven skal beherske å foreta informasjonssøk, skape, lagre og gjenhente tekster ved hjelp av digitale verktøy. (UFD2006)
Oppgaveteksten ber meg om å bruke Blooms taksonomi for å bryte ned kompetansemålene i delmål. Jeg savner noen verb som passer til digitale verktøy, så jeg velger også noen verb som ikke finnes i Blooms taksonomi.
Under middels nivå:
Eleven skal kunne
* bruke kjente internett-adresser for å finne informasjon.
* opprette et tekstdokument og skrive i det.
* lagre dokumentet med et fornuftig navn og på en hensiktsmessig plass.
Middels nivå:
Elevens skal
* kjenne til flere søkermotorer og vite litt om søkermotorens muligheter og begrensninger.
* forstå at ikke alt man finner på internett er riktig og sant.
* beherske å bruke søkermotoren til å finne fram til aktuell informasjon.
* kunne produsere en tekst i en tekstbehandler, sette inn bilder og redigere teksten ved hjelp av funksjoner i programmet.
Over middels nivå:
Elevens skal
* mestre å bruke tekstbehandling på et mer avansert nivå. Bruke bunn og topptekst, sette inn sidetall, sette inn tabell m.m.
* kjenne til loven om opphavsrett og vite at kilder skal oppgis.
* kunne vurdere om informasjonen han/hun finner, er relevant og troverdig.

Om pendelsvingninger og bremseklosser

Det er omtrent ni år siden Aftenposten publiserte en kronikk av Eldar Dybvik, en av fylkesprosjektlederne for PILOT-prosjektet, der han ivrer for å gjøre IKT til den plogspissen som skal bane vei for en annerledes skolehverdag. Han ønsker seg en skole som blir et laboratorium for læring, og til tross for at L97 på dette tidspunktet var blitt en ”treåring” som burde kunne både gå og løpe, etterlyser han et fokusskifte fra undervisning til læring. Dybvik siterer den danske pedagogen Steen Larsen som mener at man ikke kan lage klasseromsundervisning med en computer. ”Computeren hører hjemme i laboratoriet. Det samme gjør barna,” sier han.
Ni år er gått, og fremdeles fins det skoleledere som lik Inge Eidsvåg, applauderer resultatene fra den siste ITU-undersøkelsen (ITU 2009), som viser at bruken av IKT i skolehverdagen har gått noe tilbake i grunnskolen siden 2007. Han mener at mindre tid foran dataskjermen gir en mer menneskelig skole.
Pendelen svinger hele tiden, men hvorfor ligger ”skole-sannheter” alltid i hver ende av pendelsvingen? På 70-tallet var ”åpne skoler” den store pedagogiske ideen, og man bygde mange skoler utfra denne tanken. Med tiden dukket veggene opp. Under L97 var ingenting viktigere enn at læreren så sin rolle som veileder. Prosjektarbeid var det store og riktige – helt til Kunnskapsløftet satte faktakunnskaper i høysetet og i praksis nedtonet praktiskestetiske fag og samarbeid.
Og hvor er vi nå? Den siste læreplanen har løftet fram bruk av digitale verktøy som en grunnleggende ferdighet, og slik sett burde det ligge til rette for den laboratorieskolen som Dybvik ønsket seg. Men den samme læreplanen har (med Pisa-undersøkelsens dystre resultater som bakteppe?) gitt lærerne tydelige kunnskapsmål å undervise etter. ”Å legge til rette for læring” har nok i mange klasserom blitt omgjort til ganske lærerstyrt undervisning fordi læreren kjemper en kamp for å ”komme i mål” med pensum og sørge for at elevene gjør det bra på nasjonale prøver.
Lærerne blir beskyldt for å være bremseklosser i utviklingsprosesser. Sannheten er vel at lærere er like forskjellige som alle andre enkeltindivider. Men alle sammen har de en hverdag som skal fungere, med rammebetingelser rundt skoledagen som de har liten påvirkningskraft på. Alle sammen har de en vei å gå og en kurs å stake ut for sine elever. Det kan vel hende at man skal takke dem for at de ikke alltid har fulgt pendelen helt fra den ene enden til den andre?

_________________________________________________
ITU (2007) ITU Monitor 2007 Skolens digitale tilstand 2007. Internett. Tilgjengelig fra: http://www.itu.no/filestore/Rapporter_-_PDF/ITU_Monitor_07.pdf [Lasta ned 10.10.09]
ITU (2009) ITU Monitor 2009 Skolens digitale tilstand 2009. Internett. Tilgjengelig fra: http://www.itu.no/filestore/Rapporter_-_PDF/ITU_monitor09_web.pdf [Lasta ned 10.10.2009]