Dropbox - en positiv nyhet

Dropbox er kanskje ikke noe nytt, men det var det for meg. En virkelig god nyhet! Jeg har allerede brukt www.dropbox.com både til jobb og fritidssysler i tillegg til studiet. Noe så praktisk! Ikke bare kan man lagre alt mulig der, men man kan også få en nettadresse til videoen, bildene eller tekstene sine. Dermed kan jeg legge lenker inn i oppgaver til elevene mine, men jeg kan også vise faren min en video jeg har laget uten å sende en veldig tung mail. SUPERT!

Podcast med hørespill

Vi har nettopp levert gruppeoppgaven med vår første podcast. Prosessen var artig og lærerik. Resultatet ble ikke strålende,teknisk sett, men noen ganger får må man senke ambisjonsnivået for å komme i mål. (Hvis lærere kunne godta det gode i stedet for det aller beste litt oftere, ble de kanskje ikke så slitne...?)

I løpet av idemyldringen på skype, ble vi enige om å lage et hørespill. Scenen var rektors kontor, og aktørene var rektor og to lærere som ikke kunne bli enige om hvorvidt det var riktig å ta i bruk sosiale medier i undervisningen på 5. trinn.

Vi gjorde opptaket over skype som et "stunt". Vi ville at det skulle høres mest mulig naturlig ut. Da råopptaket var gjort, fordelte vi oppgavene slik: En jobbet videre med å forbedre lyden i opptaket, en skulle skrive en intro til hørespillet og sette seg mer inn i bruken av Dropbox, og en skulle skrive utkast til PDF-notatet som hørte med til oppgaven.

Vi fikk det til! Gabcast var ikke det mest intuitive programmet vi har tilegnet oss, men med litt plunder og en smule tålmodighet kom vi i mål.

I løpet av arbeidet, fikk vi et nytt gruppemedlem som kastet seg ut i vårt påbegynte arbeid med imponerende entusiasme og velvilje. Vi var stolte og fornøyde med oss selv da vi kunne trykke på lagre-knappen og utstøte en fanfare for nok en levert arbeidskrav-oppgave.

Mitt første podcast-forsøk

Gabcast! Ingebjørgs studiekanal #1 - TEST1

Pamela og jeg

Endelig var det tid for å lære noe nytt på den praktiske fronten i studiet.
Jeg har stiftet bekjentskap med Pamela, nærmere bestemt Pamela Call Recorder i Skype. Det ble et hyggelig bekjentskap. Hun gjør det nemlig mulig å ta opptak av en samtale, og dermed kunne vi tre studentene på gruppa mi lage en lydfil sammen selv om vi sitter i hver vår by.

Så fikk jeg vite om www.dropbox.com, som gjør det mulig å lagre og dele filer med andre, ikke bare tekstfiler, men også lyd og videofiler. Dermed var grunnlaget lagt for å sette i gang med arbeidskravoppgaven, nemlig å lage en podcast.

Vi holder på med gruppeoppgaven nå, men vi hadde også en øvingsoppgave vi skulle i mål med. Derfor tok vi hvert vårt opptak av idémyldringen til arbeidskravoppgaven. Opptaket mitt hentet jeg inn i lydprogrammet Audacity hvor jeg også har lagt inn en "jingle". Jingelen er laget ut fra en sang jeg har vært med på å gi ut på CD, og det var derfor enkelt å innhente tillatelse til å bruke den.

Kvaliteten på lydfila er ikke mye å skryte av, men det skal jeg heller ikke gjøre. Den var jo bare ment som en øvelse. Her er lenken til idemyldringen vår:

http://dl.dropbox.com/u/4357789/idemyldring.mp3

Fra ide til produktmål

Dannelse i vår tid

- et lite apropos

I dag ble det offentlig: To unge venner av meg har slått opp og avsluttet et langt samboerforhold, og i dag endret de sin status på Facebook fra ”i et forhold” til ”singel”. Sympati-erklæringene har strømmet på, og de to tar imot med takk og forteller at de er triste og har en tung tid.

Generasjonen før dem, som jeg selv tilhører, ser nok med hoderystende forundring på denne offentlige sorgen og trøsten, men sender likevel en digital klem og gode ord til de to triste. Besteforeldregenerasjonen til de to ville antakelig være dypt sjokkerte om de ble vitne til en slik utlevering i et ”halvoffentlig” rom.

Eksemplet kan brukes som et lite apropos til de to pensum-artiklene vi leser denne uka. Vi forandrer oss i takt med samfunnsutviklingen, vi bryter normer og vi skaper oss nye idealer. Det er ikke noe nytt i vår tid – slik har det alltid vært. Forskjellen er nok at det går så mye fortere nå, og det krever så mye mer av den som vil være oppdatert og på høyde med sin tid.

I et kompleks og sammensatt samfunn som vårt, er det ikke lenger en tilnærmelsesvis enhetlig forståelse for hva som er moralsk forsvarlig og hva som er forkastelig. Også vår moralske plattform må vi være med å skape selv. Utfordringen for alle som har ansvar for barn og unge, blir å hjelpe dem til dette, slik at de står rustet til å møte verden helt inne i sitt eget barnerom gjennom ulike medier.

Om dette kan det skrives bøker. Men jeg vil trekke fram et ord som jeg tenker må bli det store honnør-ordet: Empati. I tillegg vil jeg nevne sterk selvfølelse, selvtillit og selvkontroll. Hvis en ballast av dette er til stede, er ikke vår kompliserte verden av mennesker og medier så skremmende. Med denne ballasten kan vi se mulighetene mer enn begrensningene i teknologiens utvikling, tenker jeg. Kan dette være noe av det som betyr å være et dannet menneske i vår tid?

_______________________________

Vettenranta, S. (red.) (2007) Mediedanning og mediepedagogikk. Gyldendal Akademisk, Oslo.
Kapittel 1: Mot mediedysleksiens tidsalder? (Solikki Vettenranta)
Kapittel 2: Krever medieutviklingen en ny dannelsestenking? (Svein Østerud).

Prinds´ interessante rom

Det er mye godt lesestoff i dette studiet. Når jeg leser, tenker jeg ofte: "Dette er da helt opplagt. Her er det ikke noe nytt under solen." Men når jeg har grunnet litt på det jeg leste, ser jeg at det likevel gjør noe med meg. Det gir meg verktøy for tankene.





Slik var det også da jeg leste utdrag fra "Rum til læring" av den danske pedagogen Erik Prinds. Han lanserte i 1999 de tre læringsrommene hvor IKT brukes på ulike måter. I de tre "rommene" som ikke er fysiske rom, men heller forskjellige læringssituasjoner, får lærer og elev ulike roller. Ved at læreren bli bevisstgjort på disse tre "rommene", kan undervisningen læreren legger opp til, gi eleven anledning til å lære på ulike måter. Noen lærer mest av å lytte til lærer, noen lærer mest av å drille inn kunnskapen, noen lærer mest av å være aktiv og undersøke selv, men de fleste av oss foretrekker antakelig en variasjon mellom ulike måter å lære på.



Noe av det jeg likte godt, var nettopp det at Prinds ikke sverger til det ene eller det andre "rommet" og hevder at det er kun her den gode læringen skjer. Han viser hvordan IKT kan være et godt hjelpemiddel både i lærerstyrt undervisning, i pugging og drilling, i selvstendig arbeid og i prosjekter og gruppearbeid.