lørdag 30. januar 2010

Pamela og jeg

Endelig var det tid for å lære noe nytt på den praktiske fronten i studiet.
Jeg har stiftet bekjentskap med Pamela, nærmere bestemt Pamela Call Recorder i Skype. Det ble et hyggelig bekjentskap. Hun gjør det nemlig mulig å ta opptak av en samtale, og dermed kunne vi tre studentene på gruppa mi lage en lydfil sammen selv om vi sitter i hver vår by.

Så fikk jeg vite om www.dropbox.com, som gjør det mulig å lagre og dele filer med andre, ikke bare tekstfiler, men også lyd og videofiler. Dermed var grunnlaget lagt for å sette i gang med arbeidskravoppgaven, nemlig å lage en podcast.

Vi holder på med gruppeoppgaven nå, men vi hadde også en øvingsoppgave vi skulle i mål med. Derfor tok vi hvert vårt opptak av idémyldringen til arbeidskravoppgaven. Opptaket mitt hentet jeg inn i lydprogrammet Audacity hvor jeg også har lagt inn en "jingle". Jingelen er laget ut fra en sang jeg har vært med på å gi ut på CD, og det var derfor enkelt å innhente tillatelse til å bruke den.

Kvaliteten på lydfila er ikke mye å skryte av, men det skal jeg heller ikke gjøre. Den var jo bare ment som en øvelse. Her er lenken til idemyldringen vår:

http://dl.dropbox.com/u/4357789/idemyldring.mp3

fredag 15. januar 2010

Dannelse i vår tid

- et lite apropos

I dag ble det offentlig: To unge venner av meg har slått opp og avsluttet et langt samboerforhold, og i dag endret de sin status på Facebook fra ”i et forhold” til ”singel”. Sympati-erklæringene har strømmet på, og de to tar imot med takk og forteller at de er triste og har en tung tid.

Generasjonen før dem, som jeg selv tilhører, ser nok med hoderystende forundring på denne offentlige sorgen og trøsten, men sender likevel en digital klem og gode ord til de to triste. Besteforeldregenerasjonen til de to ville antakelig være dypt sjokkerte om de ble vitne til en slik utlevering i et ”halvoffentlig” rom.

Eksemplet kan brukes som et lite apropos til de to pensum-artiklene vi leser denne uka. Vi forandrer oss i takt med samfunnsutviklingen, vi bryter normer og vi skaper oss nye idealer. Det er ikke noe nytt i vår tid – slik har det alltid vært. Forskjellen er nok at det går så mye fortere nå, og det krever så mye mer av den som vil være oppdatert og på høyde med sin tid.

I et kompleks og sammensatt samfunn som vårt, er det ikke lenger en tilnærmelsesvis enhetlig forståelse for hva som er moralsk forsvarlig og hva som er forkastelig. Også vår moralske plattform må vi være med å skape selv. Utfordringen for alle som har ansvar for barn og unge, blir å hjelpe dem til dette, slik at de står rustet til å møte verden helt inne i sitt eget barnerom gjennom ulike medier.

Om dette kan det skrives bøker. Men jeg vil trekke fram et ord som jeg tenker må bli det store honnør-ordet: Empati. I tillegg vil jeg nevne sterk selvfølelse, selvtillit og selvkontroll. Hvis en ballast av dette er til stede, er ikke vår kompliserte verden av mennesker og medier så skremmende. Med denne ballasten kan vi se mulighetene mer enn begrensningene i teknologiens utvikling, tenker jeg. Kan dette være noe av det som betyr å være et dannet menneske i vår tid?
_______________________________
Vettenranta, S. (red.) (2007) Mediedanning og mediepedagogikk. Gyldendal Akademisk, Oslo.
Kapittel 1: Mot mediedysleksiens tidsalder? (Solikki Vettenranta)
Kapittel 2: Krever medieutviklingen en ny dannelsestenking? (Svein Østerud).

torsdag 19. november 2009

Prinds´ interessante rom

Det er mye godt lesestoff i dette studiet. Når jeg leser, tenker jeg ofte: "Dette er da helt opplagt. Her er det ikke noe nytt under solen." Men når jeg har grunnet litt på det jeg leste, ser jeg at det likevel gjør noe med meg. Det gir meg verktøy for tankene.





Slik var det også da jeg leste utdrag fra "Rum til læring" av den danske pedagogen Erik Prinds. Han lanserte i 1999 de tre læringsrommene hvor IKT brukes på ulike måter. I de tre "rommene" som ikke er fysiske rom, men heller forskjellige læringssituasjoner, får lærer og elev ulike roller. Ved at læreren bli bevisstgjort på disse tre "rommene", kan undervisningen læreren legger opp til, gi eleven anledning til å lære på ulike måter. Noen lærer mest av å lytte til lærer, noen lærer mest av å drille inn kunnskapen, noen lærer mest av å være aktiv og undersøke selv, men de fleste av oss foretrekker antakelig en variasjon mellom ulike måter å lære på.



Noe av det jeg likte godt, var nettopp det at Prinds ikke sverger til det ene eller det andre "rommet" og hevder at det er kun her den gode læringen skjer. Han viser hvordan IKT kan være et godt hjelpemiddel både i lærerstyrt undervisning, i pugging og drilling, i selvstendig arbeid og i prosjekter og gruppearbeid.

lørdag 31. oktober 2009

Kompetansemål fra læreplan for grunnleggende norsk

I mitt daglige arbeid beskjeftiger jeg meg for tiden utelukkende med Grunnleggende norsk. Jeg underviser barn og ungdommer over internett. Elevene har som oftest en norsk foreldre og en forelder fra det landet de er bosatt i, og derfor er det grunnleggende norsk som er mest aktuelt for dem. Jeg har derfor valgt å plukke ut et kompetanse mål fra Grunnleggende norsk etter nivå 2. (Grunnleggende norsk er delt inn i tre nivåer i stedet for trinn).
Eleven skal beherske å foreta informasjonssøk, skape, lagre og gjenhente tekster ved hjelp av digitale verktøy.
(UFD2006)
Oppgaveteksten ber meg om å bruke Blooms taksonomi for å bryte ned kompetansemålene i delmål. Jeg savner noen verb som passer til digitale verktøy, så jeg velger også noen verb som ikke finnes i Blooms taksonomi.
Under middels nivå:
Eleven skal kunne
* bruke kjente internett-adresser for å finne informasjon.
* opprette et tekstdokument og skrive i det.
* lagre dokumentet med et fornuftig navn og på en hensiktsmessig plass.
Middels nivå:
Elevens skal
* kjenne til flere søkermotorer og vite litt om søkermotorens muligheter og begrensninger.
* forstå at ikke alt man finner på internett er riktig og sant.
* beherske å bruke søkermotoren til å finne fram til aktuell informasjon.
* kunne produsere en tekst i en tekstbehandler, sette inn bilder og redigere teksten ved hjelp av funksjoner i programmet.
Over middels nivå:
Elevens skal
* mestre å bruke tekstbehandling på et mer avansert nivå. Bruke bunn og topptekst, sette inn sidetall, sette inn tabell m.m.
* kjenne til loven om opphavsrett og vite at kilder skal oppgis.
* kunne vurdere om informasjonen han/hun finner, er relevant og troverdig.

mandag 19. oktober 2009

Om pendelsvingninger og bremseklosser

Det er omtrent ni år siden Aftenposten publiserte en kronikk av Eldar Dybvik, en av fylkesprosjektlederne for PILOT-prosjektet, der han ivrer for å gjøre IKT til den plogspissen som skal bane vei for en annerledes skolehverdag. Han ønsker seg en skole som blir et laboratorium for læring, og til tross for at L97 på dette tidspunktet var blitt en ”treåring” som burde kunne både gå og løpe, etterlyser han et fokusskifte fra undervisning til læring. Dybvik siterer den danske pedagogen Steen Larsen som mener at man ikke kan lage klasseromsundervisning med en computer. ”Computeren hører hjemme i laboratoriet. Det samme gjør barna,” sier han.
Ni år er gått, og fremdeles fins det skoleledere som lik Inge Eidsvåg, applauderer resultatene fra den siste ITU-undersøkelsen (ITU 2009), som viser at bruken av IKT i skolehverdagen har gått noe tilbake i grunnskolen siden 2007. Han mener at mindre tid foran dataskjermen gir en mer menneskelig skole.
Pendelen svinger hele tiden, men hvorfor ligger ”skole-sannheter” alltid i hver ende av pendelsvingen? På 70-tallet var ”åpne skoler” den store pedagogiske ideen, og man bygde mange skoler utfra denne tanken. Med tiden dukket veggene opp. Under L97 var ingenting viktigere enn at læreren så sin rolle som veileder. Prosjektarbeid var det store og riktige – helt til Kunnskapsløftet satte faktakunnskaper i høysetet og i praksis nedtonet praktiskestetiske fag og samarbeid.
Og hvor er vi nå? Den siste læreplanen har løftet fram bruk av digitale verktøy som en grunnleggende ferdighet, og slik sett burde det ligge til rette for den laboratorieskolen som Dybvik ønsket seg. Men den samme læreplanen har (med Pisa-undersøkelsens dystre resultater som bakteppe?) gitt lærerne tydelige kunnskapsmål å undervise etter. ”Å legge til rette for læring” har nok i mange klasserom blitt omgjort til ganske lærerstyrt undervisning fordi læreren kjemper en kamp for å ”komme i mål” med pensum og sørge for at elevene gjør det bra på nasjonale prøver.
Lærerne blir beskyldt for å være bremseklosser i utviklingsprosesser. Sannheten er vel at lærere er like forskjellige som alle andre enkeltindivider. Men alle sammen har de en hverdag som skal fungere, med rammebetingelser rundt skoledagen som de har liten påvirkningskraft på. Alle sammen har de en vei å gå og en kurs å stake ut for sine elever. Det kan vel hende at man skal takke dem for at de ikke alltid har fulgt pendelen helt fra den ene enden til den andre?

_________________________________________________
ITU (2007) ITU Monitor 2007 Skolens digitale tilstand 2007. Internett. Tilgjengelig fra: http://www.itu.no/filestore/Rapporter_-_PDF/ITU_Monitor_07.pdf [Lasta ned 10.10.09]
ITU (2009) ITU Monitor 2009 Skolens digitale tilstand 2009. Internett. Tilgjengelig fra: http://www.itu.no/filestore/Rapporter_-_PDF/ITU_monitor09_web.pdf [Lasta ned 10.10.2009]


fredag 16. oktober 2009

Hvor står vi? Og hvor går vi?

Vi vet mye om "den digitale tilstanden" i norsk skole. Det er fordi ITU-monitor 2009 har gjennomført omfattende undersøkelser annet hvert år fra 2003 på 7.trinn, 9.trinn og VG2. Jeg vil her vise til den siste, ITU monitor 2009, og trekke fram interessante funn om dagens tilstand som kan fortelle oss noe om hvor veien bør gå videre. (ITU, 2009)

Lærere i norsk skole er i dag forpliktet til å la Kunnskapsløftets femte basisferdighet prege all undervisning på linje med de andre basisferdighetene (UFD, 2006). Dette krever tilgjengelige datamaskiner, tilstrekkelig infrastruktur og kompetente, motiverte lærere og skoleledere.

Monitor 2009 viser at bruk av digitale verktøy ved systematisk, faglig og pedagogisk bruk virker positivt inn på skoleprestasjonene. Undersøkelsen forteller at norsk skole i det store og hele er på rett vei når det gjelder dekning av datamaskiner for elevene. Men den påviser likevel noe tilbakegang i bruk av digitale verktøy på 7. og 9. trinn, noe som gjør at det skillet som tidligere har vært mellom grunnskolen og den videregående skolen dermed ser ut til å øke. Dette betyr at elevene kan oppleve at overgangen til videregående skole blir unødvendig tung.

Det er store variasjoner i digital kompetanse mellom elever, skoler og trinn. Elevenes hjemmeforhold og skoleprestasjoner spiller inn, men vi ser også tydelig hvordan skolenes IKT-satsing har virket inn på elevenes hverdag. Hjemmeforholdene kan vi ikke gjøre så mye med, så jeg velger å se på hvor skolen bør ha fokus i tiden framover.

Ett av funnene er vel verdt å merke seg i så henseende: Hos elevene er det en positiv sammenheng mellom IKT-bruk i fag som norsk, engelsk, samfunnsfag, matematikk og naturfag, og det at skolen har en IKT-ansvarlig i full stilling. Lærerne i ITU Monitor 2009 mener at den beste kompetansehevingen har de fått gjennom å prøve og feile selv og gjennom kollegaveiledning. Men de føler ikke at dette er nok. Kompetanseheving innenfor IKT er noe av det som etterspørres mest av lærere. Monitor 2009 viser til norske resultater i TALIS, OSCDs internasjonale lærerundersøkelse, for å underbygge dette.

Hvor går veien videre?
Det er to tydelige funn som jeg mener bør gi et godt fundament å bygge videre på:
1) Bruk av digitale verktøy virker positivt inn på skoleprestasjonene.
2) Skoler med IKT-ansvarlig i full stilling har mer kompetente lærere og elever.

Bruk av digitale verktøy gir bedre skoleprestasjoner
Noe lærere vet godt, er at det ikke er slik at bare man setter en elev foran datamaskinen, så fører det til bedre læring. Men systematisk, faglig og pedagogisk bruk av digitale verktøy gir resultater, sier undersøkelsen.

Systematisk vil for eksempel bety at det drives en målstyrt opplæring innenfor IKT. Skolen kan gjerne ha et måldokument som gjelder for hele skoleløpet med avkrysningsmuligheter for oppnådde mål. Det kan synes underlig at vi ikke har et fag som heter IKT i tillegg til at det skal gjennomsyre utdanningen som en grunnleggende ferdighet(UFD, 2006 ). Det kan se ut til at Kunnskapsløftet kun ser på IKT som et verktøy for læring, men ikke har tatt høyde for at verktøyet skal læres på en grundig og systematisk måte. Man lærer ikke en elev å strikke ved å utstyre ham med pinner og garn. IKT-opplæringen kan fort smuldre bort når hver faglærer skal trekke den grunnleggende ferdigheten inn i sitt fag, men uten at noen har ansvaret for at eleven når sine mål innen IKT. En framtredende forsker innen mediepedagogikk i Norden, Kirsten Drotner, er tydelig på dette, og sier blant annet: - Inddrag alle medier i skolen. (Oversatt til norsk betyr det -vel å merke - ikke inndra, men trekk inn) Hun sier også:- Gør medier til mål for, ikkje blot middel til, læring. (Drotner, 2003)

Faglig bruk av digitale verktøy, hva er det? Et eksempel kan være å innhente informasjon og kunnskap på internett. Det kan være å ta i bruk youtube-klipp og nett-tv/nettradio for å illustrere undervisningen. Det kan være å bruke datamaskinens og verdensvevens mange verktøy for å produsere eget stoff. Her nevner vi som eksempler tekstbehandling, regneark, tegneverktøy, filmskaping, lydinnspilling og blogger. Mulighetene er mange! Grenseoppgangen til neste punkt kan være ganske flytende. For det som er faglig, er gjerne også pedagogisk.

Pedagogisk
bruk av digitale verktøy er kanskje det lærerne føler seg mest familiære med. Lenge før internett var en selvfølge på skolen, tok lærere i bruk pedagogiske verktøy på CD-rom. I dag er det en rekke muligheter for pedagogisk bruk av IKT. De nettressursene som viser seg å være mest brukt av lærere i dag, er Google, Wikipedia, forlagenes nettsider, Lokus 123, skolenes egne nettsider og Skolenettet (ITU, 2009). Lærere har også mulighet til selv å produsere interaktive oppgaver på nett, for eksempel innenfor skolens LMS (Learning Management System). Selv er jeg nettlærer ved Globalskolen, en internettbasert skole som gir kompletterende undervisning for norske barn i utlandet. Her produserer jeg lærestoffet og alle oppgavene ved bruk av forskjellig type programvare i tillegg til skolens LMS. Mye av dette har overføringsverdi til vanlig skole - ikke minst med tanke på spesialundervisning/tilpasset undervisning. Til slutt vil jeg nevne digitale tavler som har gjort sitt inntog i norsk skole. Også de gir en rekke muligheter for pedagogisk bruk i skolehverdagen.

IKT-ansvarlig i full stilling gir mer kompetanse til alle
Dette andre punktet er lærerne veldig tydelige på, men dessverre har de små muligheter til å påvirke dette. Her er det skoleeierne og skolelederne som må se sitt ansvar. IKT-ansvarlig har gjerne vært både den som har trukket kabler og den som har skullet inspirere til pedagogisk bruk av IKT. ITU Monitor 2009 påpeker at fokuset hos mange skoleledere og skoleeiere er flyttet fra innkjøp og intallasjon av IKT-utstyr til pedagogisk og administrativ bruk. I dag går tendensen mer mot at kommunene ansetter den som skal drive med det tekniske vedlikeholdet på flere skoler mens skolene har en pedagogisk IKT-veileder blant lærerne (ITU, 2009). Et google-søk viser at stillingen "pedagogisk IKT-veileder" blir brukt både sentralt i mange kommuner og på hver enkelt skole. Erfaringen viser dessverre at denne stillingen er lett å skjære ned på når skolene får dårlig råd. Av årets studenter på IKT2 har vi allerede registrert at en IKT-veileder er blitt brukt som vikar hele høsten for at skolen skal spare vikarutgifter, mens en annen har fått skåret ned veilederstillingen fra seks til én time pr uke.

Skal skolene oppfylle læreplanens krav, må de se verdien i den pedagogiske IKT-veilederens rolle. Og hva bør så denne rollen innebære? Dette har jeg ikke funnet noe litteratur om, men tillater meg likevel å komme med et forslag basert på egne erfaringer.

SØRVIS!
INSPIRASJON!
KOMPETANSEHEVING!

*En pedagogisk IKT-veileder bør ha tid nok til å være en sørvis-instans for de andre lærerne. Det bør være slik at læreren kan bestille hjelp til å implementere digital kompetanse i sine fag og i sine emner. Den pedagogiske IKT-veilederen bør være orientert og kontinuerlig oppgradere seg på hvordan IKT kan brukes i det daglige arbeidet.
*En pedagogisk IKT-veileder bør være en kilde til inspirasjon for de andre lærerne. Ved å ha førstehånds kjennskap til smarte måter å bruke datamaskinens programmer, internett, digitale tavler og LMS, kan han eller hun alltid bidra med påfyll, støtte og inspirasjon til lærerne.
*En pedagogisk IKT-veileder bør kurse sine kolleger og i det daglige oppfordre til – og selv drive med - kollegaveiledning. Lærerne i ITU Monitor 2009 er tydelige på at det er denne formen for kompetanseheving de har best erfaring med.

En kompetent pedagogisk IKT-veileder på hver skole: Her ligger en nøkkel til å oppfylle læreplanens krav.

__________________________________________


Drotner, Kirsten (2003): ”Medier og dannelse i en global verden” i Selmer-Olsen, Ivar og Sando, Svein (red): Mediebarndommen. Artikkelsamling basert på en konferanse i Trondheim 27.-28.mars 2003. Trondheim, DMMHs publikasjonsserie nr. 2/2003, s. 6-10.

ITU (2009) ITU Monitor 2009 - Skolens digitale tilstand, Oslo, Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning, [internett] Tilgjengelig fra ITU:
http://www.itu.no/filestore/Rapporter_-_PDF/ITU_monitor09_web.pdf [Lastet ned 09.10.2009]

UFD. (2006). Læreplanverket for Kunnskapsløftet, Utdanningsdirektoratet 2006. [internett] Tilgjengelig fra:
http://www.udir.no/Tema/Lareplaner/ [Lastet ned 10.10.2009]
Utdanningsdirektoratet, læreplanens generelle del.[Internett] Tilgjengelig fra:
http://www.udir.no/Artikler/_Lareplaner/Den-generelle-delen-av-lareplanen/ [Lastet ned 09.10.2009]

Utdanningsdirektoratet, TALIS 2008. [Internett] Tilgjengelig fra:
http://www.udir.no/Rapporter/TALIS-2008--norske-resultater-2009/ [Lastet ned 11.10.2009]