Digital (in)kompetanse - et spørsmål om å ha eller ikke ha tid, og om å ta eller ikke ta tid

Når noe fungerer for dårlig i norsk skole, er det visstnok alltid lærernes skyld. De er ikke gode nok kan vi høre og lese både på og mellom linjene. De får nå også ta skylden for at elevene ikke utvikler tilstrekkelig digital kompetanse, slik jeg leser denne artikkelen Aftenposten.

Jeg vil definere begrepet digital kompetanse og si noe om hvordan lærerne kan bruke ulike anledninger til å fremme dette hos seg selv og hos elevene. Men først vil jeg tillate meg å ri en kjepphest som et svar på påstanden i avisartikkelen:

En god skole – en god skoledag – en god skoletime står og faller på lærernes forberedelser. Men i løpet av årene jeg har vært lærer, har jeg sett en gradvis forskyvning av lærernes fokus – fra forarbeid og etterarbeid til dokumentering og rapportering. Fra glede og entusiasme til frustrasjon og oppgitthet. Atferdsvansker og konflikter i skolehverdagen tar både humør og tid fra mange lærere – tid som de skulle brukt på å forberede spennende, interessante og varierte skoletimer. Det blir en ond sirkel. «Jeg kan ikke bruke tid på forberedelser – jeg har så mye atferdsproblemer å ta tak i,» kan man høre.

Hvor går veien ut av den onde sirkelen? Gjennom spennende skoletimer organisert av en entusiastisk og blid lærer! Dette er min enkle, men virkningsfulle medisin. Lærerne må få tid nok til å gjøre det de er gode på – legge til rette for læring. Her ligger nøkkelen til å eliminere en god del av det som kalles adferdsvansker. Hvem kan stagge viltre unger når de vet at dagen blir kjedelig? Skolen behøver ikke være morsom til enhver tid, men den må være interessant. Elever vil lære! Lærere vil undervise, legge til rette for læring og se resultater.

Hvorfor rir jeg denne kjepphesten når vi snakker om digital kompetanse? Jo, fordi bruk av digitale verktøy i skolehverdagen krever mye forarbeid fra lærer. Lærerne må ha tid og være villig til å bruke tid på å forberede seg til alle timer – og «digital kompetanse» må være like vesentlig i planleggingen som de andre grunnleggende ferdighetene.

Hva er så digital kompetanse og hvordan kan opplæringen bygges inn i skolefagene?
Jeg velger å bruke definisjonen som jeg finner i

Digital skole hver dag, en rapport fra ITU:

Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet.

Det kan skrives tykke bøker om oppbygging av digital kompetanse. Jeg velger i denne bloggen å komme med noen konkrete og forhåpentligvis inspirerende eksempler fra skolehverdagen.

-ferdigheter-
Mange lærere tror at elevene allerede innehar betydelige digitale ferdigheter selv om de ikke har fått dem på skolen. Dette kan nok gjelde noen få, men min erfaring er at det meste må læres på skolen. På hjemmeplan går det i ulike spill – og ferdighetene de opparbeider, duger i grunnen bare til å spille spill.
Mitt inntrykk er at de fleste lærere og elever til en viss grad behersker tekstbehandling og powerpoint. Her er muligheten mange, men la meg gi ett eksempel på hva vi kan oppnå ved bruk av en annen ferdighet på datamaskinen – det å bruke lyd. Lærer kan lese inn ukas engelsktekst og legge ut på skolens LMS. Elevene kan sitte hjemme og øve seg ved å herme etter lærer. Til slutt kan elevene gjøre opptak av sin egen lesing av teksten og sende til lærer. Her ligger det også utmerket til rette for tilpasset opplæring/spesialundervisning.

-kunnskaper-
Slik jeg forstår definisjonen, menes det her kunnskaper om hvordan datamaskinen kan brukes for å lære og for å mestre kunnskapssamfunnet.
Som et konkret eksempel på dette, vil jeg trekke fram Google Earth. Den læreren som ikke har oppdaget Google Earth, har store gleder i vente. Jeg har selv brukt det mange ganger i undervisningen, men husker spesielt godt da 1. klasse skulle reise ut i verden. Vi innredet grupperommet som et fly. Alle fikk billetter og måtte finne det riktige setet. Så bar det ut i verden med Google Earth på veggen og selvsagt med flyvertinner som trakterte oss med saft og kjeks underveis. Vi landet i forskjellige land hvor det skjedde spennende ting, som for eksempel da vi kom til India og to av jentene ble kledd i sari. Barna lærte geografi, men de fikk med seg en digital kompetanseheving samtidig: De fikk kunnskap om at det går an å «reise» verden rundt ved hjelp av internett.

-kreativitet-
Gi et barn garn og strikkepinner. Det blir verken skjerf eller lue av det. Barnet må også lære å bruke verktøyet. Sett en elev foran datamaskinen. Det blir ikke kreativ oppgaveløsing av det. Eleven må lære å bruke datamaskinens mange verktøy. Her kan læreren gå foran som et godt eksempel. Om man ikke har en «smartboard» i klasserommet, kommer man langt med en laptop og en projektor. Lærer kan krydre sine timer med klipp fra nett-tv, nett-radio og youtube. Hun kan bruke skolebok-forlagenes mange flotte internett-sider og andre sider som er laget for skolebarn, som f.eks. gruble.net og puggandplay.

Med et digitalt kamera åpner det seg straks mange flere muligheter for kreativitet. Barn i barneskolealder klarer fint å lære seg programmer som Photostory og Movie Maker, og som kjent er det rom for mye skaperglede innenfor program som Powerpoint.

-holdninger-
Den nevnte definisjonen vektlegger holdninger som en del av den digitale kompetansen. Her har skolen en kjempestor utfordring.
Elevene skal tilegne seg sunne og gode holdninger – ikke bare til det de finner, leser og tar i bruk på internett, men også til hva de selv legger ut. Dette handler om kildekritikk, respekt for andres åndsverk, forståelse for kraften i det skrevne ord og alminnelig, god folkeskikk.

Kildekritikk kan læres helt fra barneskole-alder. Elevene forstår godt hvorfor de ikke kan stole på alt de finner, og de synes det er morsomt å lage fine oppgaver med riktige «akademiske» kildehenvisninger. Mange bruker begrepet TONE når de skal vurdere en informasjonskilde:
Troverdighet – er kilden sikker?
Objektivitet – Er kilden nøytral?
Nøyaktighet – Finner du slurv og juks?
Egnethet – Kan du finne de svarene du trenger?
(Opphavet til TONE er ukjent for meg).

Respekten for andres åndsverk – vel, her er fallgrubene mange og til og med fristende. Men læreren må gå foran som et godt eksempel og lære elevene å finne fram til stoff de kan bruke med god samvittighet, slik som tegninger og animasjoner som man kan ta i bruk gratis. Ikke minst må læreren trosse virkeligheten og stå hardt på at man legger ikke ut bilder uten å spørre om lov fra både fotograf og fra den som er avbildet. På sider som «facebook» florerer bilder fra private fester som aldri var ment for offentligheten, og dette vet elevene godt. Her får vi slåss mot vindmøller.

Kraften i det skrevne ord, er noe både barn og voksne må minnes om. Ord kan være skrevet med glimt i øyet, men glimtet synes ikke på skjermen. Det som ville vært greit å si, blir altfor sterkt når det går veien om tastaturet.
Høflighet og god folkeskikk blir i grunnen viktigere enn noen gang før, nå når ordene så fort finner veien til verdensveven og blir der.
---
I dag står det bedre til med maskinparken i skolene enn noen gang før. Men i

ITU Monitor 2009 kommer det fram at lærere etterspør et større utvalg av digitale læringsressurser. Jeg vil anta at behovet er en lettere tilgang til ressursene, nettopp fordi det tar for lang tid og lete fram alt på egen hånd.

Den nevnte rapporten avslutter med å si at «en bevisst satsing på målrettet kompetanseheving hos lærere vil kunne bidra til å redusere digitale skiller hos både lærere og elever.»
Dette slutter jeg meg til mens jeg for mitt indre øre hører lærernes reaksjon: «Men når skal vi ha tid til dette?»
Jeg står fast ved påstanden i tittelen. Det handler først og fremst om å ha (det vil si å få) tid, men også om å selv ta tid og prioritere sin egen og elevenes utvikling i digital kompetanse.

____________________________________________________________________
ITU (2009) ITU Monitor 2009 - Skolens digitale tilstand, Oslo, Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning, [internett] Tilgjengelig fra ITU: http://www.itu.no/filestore/Rapporter_-_PDF/ITU_monitor09_web.pdf
Søby, M (2005): Digital skole hver dag -om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen. ITU, Universitetet i Oslo [Internett ] Tilgjengelig fra: http://www.udir.no/upload/Rapporter/ITU_rapport.pdf