Hvor står vi? Og hvor går vi?

Vi vet mye om "den digitale tilstanden" i norsk skole. Det er fordi ITU-monitor 2009 har gjennomført omfattende undersøkelser annet hvert år fra 2003 på 7.trinn, 9.trinn og VG2. Jeg vil her vise til den siste, ITU monitor 2009, og trekke fram interessante funn om dagens tilstand som kan fortelle oss noe om hvor veien bør gå videre. (ITU, 2009)

Lærere i norsk skole er i dag forpliktet til å la Kunnskapsløftets femte basisferdighet prege all undervisning på linje med de andre basisferdighetene (UFD, 2006). Dette krever tilgjengelige datamaskiner, tilstrekkelig infrastruktur og kompetente, motiverte lærere og skoleledere.

Monitor 2009 viser at bruk av digitale verktøy ved systematisk, faglig og pedagogisk bruk virker positivt inn på skoleprestasjonene. Undersøkelsen forteller at norsk skole i det store og hele er på rett vei når det gjelder dekning av datamaskiner for elevene. Men den påviser likevel noe tilbakegang i bruk av digitale verktøy på 7. og 9. trinn, noe som gjør at det skillet som tidligere har vært mellom grunnskolen og den videregående skolen dermed ser ut til å øke. Dette betyr at elevene kan oppleve at overgangen til videregående skole blir unødvendig tung.

Det er store variasjoner i digital kompetanse mellom elever, skoler og trinn. Elevenes hjemmeforhold og skoleprestasjoner spiller inn, men vi ser også tydelig hvordan skolenes IKT-satsing har virket inn på elevenes hverdag. Hjemmeforholdene kan vi ikke gjøre så mye med, så jeg velger å se på hvor skolen bør ha fokus i tiden framover.

Ett av funnene er vel verdt å merke seg i så henseende: Hos elevene er det en positiv sammenheng mellom IKT-bruk i fag som norsk, engelsk, samfunnsfag, matematikk og naturfag, og det at skolen har en IKT-ansvarlig i full stilling. Lærerne i ITU Monitor 2009 mener at den beste kompetansehevingen har de fått gjennom å prøve og feile selv og gjennom kollegaveiledning. Men de føler ikke at dette er nok. Kompetanseheving innenfor IKT er noe av det som etterspørres mest av lærere. Monitor 2009 viser til norske resultater i TALIS, OSCDs internasjonale lærerundersøkelse, for å underbygge dette.

Hvor går veien videre?
Det er to tydelige funn som jeg mener bør gi et godt fundament å bygge videre på:
1) Bruk av digitale verktøy virker positivt inn på skoleprestasjonene.
2) Skoler med IKT-ansvarlig i full stilling har mer kompetente lærere og elever.

Bruk av digitale verktøy gir bedre skoleprestasjoner
Noe lærere vet godt, er at det ikke er slik at bare man setter en elev foran datamaskinen, så fører det til bedre læring. Men systematisk, faglig og pedagogisk bruk av digitale verktøy gir resultater, sier undersøkelsen.

Systematisk vil for eksempel bety at det drives en målstyrt opplæring innenfor IKT. Skolen kan gjerne ha et måldokument som gjelder for hele skoleløpet med avkrysningsmuligheter for oppnådde mål. Det kan synes underlig at vi ikke har et fag som heter IKT i tillegg til at det skal gjennomsyre utdanningen som en grunnleggende ferdighet(UFD, 2006 ). Det kan se ut til at Kunnskapsløftet kun ser på IKT som et verktøy for læring, men ikke har tatt høyde for at verktøyet skal læres på en grundig og systematisk måte. Man lærer ikke en elev å strikke ved å utstyre ham med pinner og garn. IKT-opplæringen kan fort smuldre bort når hver faglærer skal trekke den grunnleggende ferdigheten inn i sitt fag, men uten at noen har ansvaret for at eleven når sine mål innen IKT. En framtredende forsker innen mediepedagogikk i Norden, Kirsten Drotner, er tydelig på dette, og sier blant annet: - Inddrag alle medier i skolen. (Oversatt til norsk betyr det -vel å merke - ikke inndra, men trekk inn) Hun sier også:- Gør medier til mål for, ikkje blot middel til, læring. (Drotner, 2003)

Faglig bruk av digitale verktøy, hva er det? Et eksempel kan være å innhente informasjon og kunnskap på internett. Det kan være å ta i bruk youtube-klipp og nett-tv/nettradio for å illustrere undervisningen. Det kan være å bruke datamaskinens og verdensvevens mange verktøy for å produsere eget stoff. Her nevner vi som eksempler tekstbehandling, regneark, tegneverktøy, filmskaping, lydinnspilling og blogger. Mulighetene er mange! Grenseoppgangen til neste punkt kan være ganske flytende. For det som er faglig, er gjerne også pedagogisk.

Pedagogisk bruk av digitale verktøy er kanskje det lærerne føler seg mest familiære med. Lenge før internett var en selvfølge på skolen, tok lærere i bruk pedagogiske verktøy på CD-rom. I dag er det en rekke muligheter for pedagogisk bruk av IKT. De nettressursene som viser seg å være mest brukt av lærere i dag, er Google, Wikipedia, forlagenes nettsider, Lokus 123, skolenes egne nettsider og Skolenettet (ITU, 2009). Lærere har også mulighet til selv å produsere interaktive oppgaver på nett, for eksempel innenfor skolens LMS (Learning Management System). Selv er jeg nettlærer ved Globalskolen, en internettbasert skole som gir kompletterende undervisning for norske barn i utlandet. Her produserer jeg lærestoffet og alle oppgavene ved bruk av forskjellig type programvare i tillegg til skolens LMS. Mye av dette har overføringsverdi til vanlig skole - ikke minst med tanke på spesialundervisning/tilpasset undervisning. Til slutt vil jeg nevne digitale tavler som har gjort sitt inntog i norsk skole. Også de gir en rekke muligheter for pedagogisk bruk i skolehverdagen.

IKT-ansvarlig i full stilling gir mer kompetanse til alle
Dette andre punktet er lærerne veldig tydelige på, men dessverre har de små muligheter til å påvirke dette. Her er det skoleeierne og skolelederne som må se sitt ansvar. IKT-ansvarlig har gjerne vært både den som har trukket kabler og den som har skullet inspirere til pedagogisk bruk av IKT. ITU Monitor 2009 påpeker at fokuset hos mange skoleledere og skoleeiere er flyttet fra innkjøp og intallasjon av IKT-utstyr til pedagogisk og administrativ bruk. I dag går tendensen mer mot at kommunene ansetter den som skal drive med det tekniske vedlikeholdet på flere skoler mens skolene har en pedagogisk IKT-veileder blant lærerne (ITU, 2009). Et google-søk viser at stillingen "pedagogisk IKT-veileder" blir brukt både sentralt i mange kommuner og på hver enkelt skole. Erfaringen viser dessverre at denne stillingen er lett å skjære ned på når skolene får dårlig råd. Av årets studenter på IKT2 har vi allerede registrert at en IKT-veileder er blitt brukt som vikar hele høsten for at skolen skal spare vikarutgifter, mens en annen har fått skåret ned veilederstillingen fra seks til én time pr uke.

Skal skolene oppfylle læreplanens krav, må de se verdien i den pedagogiske IKT-veilederens rolle. Og hva bør så denne rollen innebære? Dette har jeg ikke funnet noe litteratur om, men tillater meg likevel å komme med et forslag basert på egne erfaringer.

SØRVIS!
INSPIRASJON!
KOMPETANSEHEVING!

*En pedagogisk IKT-veileder bør ha tid nok til å være en sørvis-instans for de andre lærerne. Det bør være slik at læreren kan bestille hjelp til å implementere digital kompetanse i sine fag og i sine emner. Den pedagogiske IKT-veilederen bør være orientert og kontinuerlig oppgradere seg på hvordan IKT kan brukes i det daglige arbeidet.
*En pedagogisk IKT-veileder bør være en kilde til inspirasjon for de andre lærerne. Ved å ha førstehånds kjennskap til smarte måter å bruke datamaskinens programmer, internett, digitale tavler og LMS, kan han eller hun alltid bidra med påfyll, støtte og inspirasjon til lærerne.
*En pedagogisk IKT-veileder bør kurse sine kolleger og i det daglige oppfordre til – og selv drive med - kollegaveiledning. Lærerne i ITU Monitor 2009 er tydelige på at det er denne formen for kompetanseheving de har best erfaring med.

En kompetent pedagogisk IKT-veileder på hver skole: Her ligger en nøkkel til å oppfylle læreplanens krav.
__________________________________________


Drotner, Kirsten (2003): ”Medier og dannelse i en global verden” i Selmer-Olsen, Ivar og Sando, Svein (red): Mediebarndommen. Artikkelsamling basert på en konferanse i Trondheim 27.-28.mars 2003. Trondheim, DMMHs publikasjonsserie nr. 2/2003, s. 6-10.

ITU (2009) ITU Monitor 2009 - Skolens digitale tilstand, Oslo, Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning, [internett] Tilgjengelig fra ITU: http://www.itu.no/filestore/Rapporter_-_PDF/ITU_monitor09_web.pdf [Lastet ned 09.10.2009]

UFD. (2006). Læreplanverket for Kunnskapsløftet, Utdanningsdirektoratet 2006. [internett] Tilgjengelig fra: http://www.udir.no/Tema/Lareplaner/ [Lastet ned 10.10.2009]
Utdanningsdirektoratet, læreplanens generelle del.[Internett] Tilgjengelig fra: http://www.udir.no/Artikler/_Lareplaner/Den-generelle-delen-av-lareplanen/ [Lastet ned 09.10.2009]

Utdanningsdirektoratet, TALIS 2008. [Internett] Tilgjengelig fra:http://www.udir.no/Rapporter/TALIS-2008--norske-resultater-2009/ [Lastet ned 11.10.2009]